Olav Ulltveit-Moe

tidligere fagansvarlig

Olav Ulltveit-Moe har skrevet 1 artikler

Nylig aktivitet

Biografi

F. 24.februar 1939 på Moe i Gjerstad. Foreldre: herredsskogmester Nils Ulltveit-Moe og Tonje f. Landbø. Gift 0512.64 med Torbjørg Torgrimsen. Utdanning: Holt Landbruksskole, skogbruk, 1960. Sagene Lærerskole 1971.  Overtok slektsgården Moe i Gjerstad 1948, bodde der og drev den 1964 – 1992. Lærer 1971 – 1976, sekretær i Agder Historielag 1975 – 1984, skolekonsulent i AgderData 1984 -1986, konsulent ved Risør Arbeidskontor 1987 – 1998, uføretrygdet 1998 og nå pensjonist.Interesse for historie og engasjement for samfunn og medmennesker har preget hans tilværelse livet gjennom. Han var blant stifterne av Landslaget for lokalhistorie i skolen. Årene i Agder Historielag var i stor grad preget av arbeid med å stifte lokale historielag i Agderfylkene, og å etablere samarbeid dem imellom. Medlem av Gjerstad Historielag med sentrale verv siden ca 1960. Da det i 1990 ble vurdert å legge et anlegg for forbrenning av spesialavfall i Gjerstad, var han organisator og frontfigur i den lokale motstanden mot anlegget. Dette førte videre inn i lokalpolitikken, der han var engasjert i to kommunestyreperioder. Den samlede bakgrunn og aktuelle situasjon, gjorde det naturlig for han å engasjere seg i Hørselshemmedes landsforbund HLF da han ble uføretrygdet. Det medførte bl.a. flere sentrale verv i HLF 2000 – 2009.Ulltveit-Moe slektsnavnUlltveit-Moe som slektsnavn kommer fra Gjerstad i Aust-Agder. I 1888 ble Olav Nilsen Ulltveit gift med Ingeborg Jensdatter Moe. De bosatte seg på gården Moe. Etter gammel skikk skulle Olav da ha skrevet seg Olav Nilsen Moe, men han beholdt Ulltveit som sitt etternavn med Moe som adresse. Gjennom de neste 22 årene brukte de begge Ulltveit Moe med eller uten bindestrek som etternavn ved signering av brever. I 1910 døde Ingeborg, og Olav giftet seg påny med Agnes Sunde. Han skrev seg da i en periode Olav Ulltveit, men gjekk etterhvert tilbake til Ulltveit-Moe . Fra første ekteskap hadde han 6 barn, de fleste brukte i perioder Moe som etternavn. I andre ekteskap kom det 2 barn, de ble omskrevet Ulltveit-Moe. I 1922 fikk den eldste av sønnene Jens Justitsdepartementets bekreftelse på retten til å bruke navnet Ulltveit-Moe som familienavn. Da hadde etterhvert de fleste av hans søsken allerede tatt i bruk dette navnet. Selv om navnet var etablert før navneloven av 1923 var det likevel enkelte vansker ved bruken av det. En henvendelse til Kirkedepartementete i 1929 om saken resulterte i følgende svar: «....efter foreliggende oplysninger antar (Kirkedepartementet) at Olav Ulltveit-Moe og hans barn har hevdet navnet Ulltveit-Moe som slektsnavn, jfr. Navnelovens pgr. 16. Ulltveit-Moe vil overensstemmende hermed overfor offentlige myndigheter kunne forlange navnet anerkjent som sitt og barnas slektsnavn.»Kilde: Olav Ulltveit-Moe. Ingeborg Fløystad: Bestemor ingeborg. Før i tida 2008. Gjerstad Historielag.