Jonas Lium

Nylig aktivitet

  1. Ecuador: oppdatert 12. juni 2014
  2. Lesotho: oppdatert 5. februar 2014
All aktivitet

Biografi

For å starte med starten, og det kjedeligste først, så trodde jeg opprinnelig at jeg ble født på Bærum sykehus rundt midten av år 1989 – eftersom at det er det som står på fødselsattesten min – men etter å ha utført litt nærmere undersøkelser, så viste det seg at Bærum sykehus visstnok ble slått sammen med både Blakstad sykehus og Asker- og Bærumsklinikken den 1. januar 2003, bare for å skape helseforetaket ”Sykehuset Asker og Bærum” – som da igjen betyr at jeg egentlig ikke er helt sikker på om det stedet hvor jeg ble født hen, i det hele tatt eksisterer lenger. Jeg har uansett tilbragt alle mine leveår etter denne noe udramatiske hendelse boende i en hvit villa på beste vestkant, sammen med resten av min nærmeste familie og en golden retriever (som egentlig bare eksisterer på papiret for å utfylle den populistiske klisjeen av hvordan den perfekte kjernefamilien helst skal se ut).

Titalls år med oppfostring i en hvit villa på beste vestkant har gjort sitt inntrykk på en gutt, og selv om jeg rent fysisk sett muligens har utviklet stilen min mer i retning av en slags psykotisk blanding à la kirkebrenner/transvestitt, enn noe som kunne ha utfylt den populistiske forestillingen som det virker som om godt over 90 % av Norges befolkning av en eller annen merkelig grunn har utviklet en slags religiøs holdning til, angående hvordan de gjennomsnittlige beboerne i Bærum visstnok ser ut: Og som der vanligvis blir representert av en hær med blonde og blåøyde mennesker, som med solbrun hud, rak rygg og vannkjemmet hår stolt marsjerer fremover i livet, bare armert med rosa pique-skjorter og stresskofferter i italiensk skinn – og som kort sagt bare kan oppsummeres som et syn så vakkert at det selv ville gitt Hitler behov for å tørke bort en tåre fra øyekroken sin – så er jeg likevel en kresen, bortskjemt og økonomisk pappagutt. Jeg liker å se på meg selv som en stolt og trofast nasjonalist (i den grad Østlandet representert ved Bærum kan oppfattes som en egen nasjon), og dette innebærer da også et evig troskapsløfte om å hate (les: mislike sterkt) både sosialister, kommunister, religiøse- og/eller mennesker med dialekter jeg ikke forstår, selv om jeg (merkelig nok) har kommet i kontakt med flere både hyggelige og oppegående personer som av uforståelige grunner (både) støtter disse merkelige politiske formene eller praktiserer nevnte innavlede dialekter – uten at det har gjort noe som helst med de fordommene som jeg har mot de gjenværende medlemmene av de forskjellige nevnte grupperingene.